1. At stedet har god kollektivdekning
2. At det er plass nok til en skole på 25-30 000 m2
3. Muligheter for sambruk med byen i forhold til parker, bevertning, naturlige uterom mm.

Analysemetodikken presentert av arkitekt Sissel Engblom og kriteriene til Rogaland fylkeskommune ble benyttet til å vurdere de ulike plasseringene:

1. Hvor er vi? (Hvor, Hva, Hvem)
2. Det dynamiske – infrastruktur
3. Det romlige – møteplasser og innhold
4. Det statiske – arkitekturen

Hva

Paradis skal utbygges på sikt med mest sannsynlig boliger og kontorlokaler. En nye videregående skole i dette område kan være en viktig pådriver til å skape liv i en ny bydel og få inn funksjoner som ellers kan være vanskelig å drive i et boligområde. Her er det mulighet og plass nok til å lage en skole hvor sambruk og offentlig bruk står i fokus (offentlig-privat samarbeid), hvor bygningsmassen til den nye skolen kan brukes som en mekler og bro mellom Lagårdsveien og Paradisbukta.

Hvem

En skole kan utformes slik, at den er til for alle; for elever, lærere, men også lokalsamfunnet. Her er kulturhuset på Sølvberget et godt eksempel. Skolen bør åpnes mot bydelen og fylles med tilbud, som også kan fungere som offentlige møteplasser. En videregående skole kan danne driftsgrunnlag for kafeer, bibliotek, idrettsareal, aulaer og auditorier, åpent for alle. Skolen kan gi kvaliteter i form av rom til kunst og kultur, verksteder etc. til en hel bydel og bidra til å skape et attraktivt sted au av Paradis, et sted å bo, utdanne seg, arbeide og oppholde seg.

Det dynamiske

Paradis har en sentral plassering i Stavanger sentrum, langs den gamle innfartsåren, med kort gåavstand inn til sentrumskjernen. I tillegg ligger Paradis like ved togstasjon og fremtidig bussvei Veien bør endres fra vei til gate, urban og med ivaretakelse av miljøet for gående. Rundkjøringer signaliserer bilen som nr.1, lyskryss er tryggere for gående, og en mer urban løsning. Tomten har også en direkte tilknytning til sjøen, og ligger mellom de store boligområdene på Storhaug i vest og Våland i øst, samtidig som den har en av byens beste kollektivforbindelser både mot syd og nord. Topografien, eksisterende veinett og eiendomsforhold utgjør en utfordring i forhold til adkomst basert på å kjøre og å parkere bil. Det er også dårlige forbindelser på tvers av Paradis-dalen, mellom Storhaug og Våland. Strømsbrua utgør eneste tilbud, og er domnert av biltrafikk.

Det romlige

Her er det mye plass og potensiale! Paradis er under utvikling, området langs Lagårdsveien har bl.a fått Renaa sirkus, og tilbudene i Lagårdsveien 78-80. Det er viktig å identifisere mulige møteplasser, og verne og styrke disse. Paradis er et sted under transformasjon. Plasseringen av en ny videregående skole i Paradis kan være en generator for liv i området, og vil kunne være en arena for sambruk av aktiviteter i bydelen, som gjør stedet mer attraktivt både som arbeidsplass, boligområde og for fritidsaktiviteter. Elever vil kunne skape kundegrunnlag for små kafeer etc. Skolens rom kan brukes både dag og kveld som kulturarenaer for bydelen. Idrettsfasiliteter i tilknytning til skolen kan nyttes av beboere og kontoransatte i området. Klasserom kan brukes til møter i velforeninger, til voksenopplæring etc. Skolen vil ligge attraktivt til, med fasade mot Paradisbukta. Utarealene til skolen vil kunne bli en naturlig del av parkdraget.

Det statiske

Tomten er orientert mellom vannet og jernbanen, med en terrengforskjell på ca. 10 meter. Det er mange muligheter for en plassering, som bør utforskes videre. Mot Paradis eller mot byen?. Hvordan utnytte en strøm av ungdommer ut og inn? Ikke legg den helt inn til stasjonen! Kan en ny videregående skole bygges som en bro over jernbanen? På denne måten kan man løse tilkomstproblematikken, slik at man får en direkte tilkomst fra Lagårdsveien, hvor det kan dannes et uterom over jernbanen . Det er viktig å unngå å gjøre den nye skolen for lang, slik at den blir til en mur. Vi trenger ikke en introvert VGS her, den bør generere noe til området utover seg selv. Hvordan legge til rette for liv både dag og kveld, og skape trygghet og trivsel? Man bør også se på eksisterende bygninger om noe kan gjenbrukes til skolearealet. Kanskje kan skolen bli bygget som en landsby? Ett eller flere bygg?

Konklusjon

Kollektivdekning:

Plass nok:

Sambruk:

• Tipp topp kollektivdekning
• Fantastisk fin beliggenhet
• Nærhet og gåavstand til Stavanger sentrum
• Kan en skole gjøre problematisk terreng og adkomst om til en sammenføyning av bydeler?

Hva

Skolen kan være en generator for kunnskap og utvikling i byen, og vil kunne inneholde bibliotek som fungerer som en verdifull ressurs for kunnskap og læring. En aula kan være et allsidig samlingssted for ulike arrangementer og hendelser, hvor det vil være fokus på sambruk med fleksible områder, som kan deles av ulike grupper og funksjoner. Skolen vil kunne ha sjøtilkomst og kan knyttes til byens maritime identitet. En kafe/kantine vil være et sosialt samlingspunkt, og hvor et oppvarmet utebasseng/sjøbad for fysisk aktivitet og velvære også vil gi noe til resten av byen. Klasserom for undervisning vil også kunne benyttes for kulturelle aktiviteter utenfor skoletid. Det vil også være mulig å benytte tomten til blandet formål: Både videregående skole og studentboliger. En videregående skole som tjener både elevene og samfunnet.

Hvem

Bekhus VGS bør være en videregående skole som kan betjene flere interessenter, være inkludert i byen og det offentlige, i tillegg til selvfølgelig elever, ansatte på skolen og lærere. For byen og det offentlige vil skolen kunne være et sentralt møtested og et kulturelt knutepunkt. Her kan en knytte bånd med Fiskepiren, som nå vokser frem som en viktig kulturell arena. For elevene vil skolen selvfølgelig være en sentral læringsarena, men også mye mer. Bekus VGS kan være en generator, som gir liv til denne delen av byen.

Det dynamiske

Paradis har en sentral plassering i Stavanger sentrum, langs den gamle innfartsåren, med kort gåavstand inn til sentrumskjernen. I tillegg ligger Paradis like ved togstasjon og fremtidig bussvei Veien bør endres fra vei til gate, urban og med ivaretakelse av miljøet for gående. Rundkjøringer signaliserer bilen som nr.1, lyskryss er tryggere for gående, og en mer urban løsning. Tomten har også en direkte tilknytning til sjøen, og ligger mellom de store boligområdene på Storhaug i vest og Våland i øst, samtidig som den har en av byens beste kollektivforbindelser både mot syd og nord. Topografien, eksisterende veinett og eiendomsforhold utgjør en utfordring i forhold til adkomst basert på å kjøre og å parkere bil. Det er også dårlige forbindelser på tvers av Paradis-dalen, mellom Storhaug og Våland. Strømsbrua utgør eneste tilbud, og er domnert av biltrafikk.

Det romlige

Her er det mye plass og potensiale! Paradis er under utvikling, området langs Lagårdsveien har bl.a fått Renaa sirkus, og tilbudene i Lagårdsveien 78-80. Det er viktig å identifisere mulige møteplasser, og verne og styrke disse. Paradis er et sted under transformasjon. Plasseringen av en ny videregående skole i Paradis kan være en generator for liv i området, og vil kunne være en arena for sambruk av aktiviteter i bydelen, som gjør stedet mer attraktivt både som arbeidsplass, boligområde og for fritidsaktiviteter. Elever vil kunne skape kundegrunnlag for små kafeer etc. Skolens rom kan brukes både dag og kveld som kulturarenaer for bydelen. Idrettsfasiliteter i tilknytning til skolen kan nyttes av beboere og kontoransatte i området. Klasserom kan brukes til møter i velforeninger, til voksenopplæring etc. Skolen vil ligge attraktivt til, med fasade mot Paradisbukta. Utarealene til skolen vil kunne bli en naturlig del av parkdraget.

Det statiske

Tomten er orientert mellom vannet og jernbanen, med en terrengforskjell på ca. 10 meter. Det er mange muligheter for en plassering, som bør utforskes videre. Mot Paradis eller mot byen?. Hvordan utnytte en strøm av ungdommer ut og inn? Ikke legg den helt inn til stasjonen! Kan en ny videregående skole bygges som en bro over jernbanen? På denne måten kan man løse tilkomstproblematikken, slik at man får en direkte tilkomst fra Lagårdsveien, hvor det kan dannes et uterom over jernbanen . Det er viktig å unngå å gjøre den nye skolen for lang, slik at den blir til en mur. Vi trenger ikke en introvert VGS her, den bør generere noe til området utover seg selv. Hvordan legge til rette for liv både dag og kveld, og skape trygghet og trivsel? Man bør også se på eksisterende bygninger om noe kan gjenbrukes til skolearealet. Kanskje kan skolen bli bygget som en landsby? Ett eller flere bygg?

Konklusjon

Kollektivdekning:

Plass nok:

Sambruk:

• En utrolig fin tomt, viktig med offentlig tilgjengelighet og bruk.
• Lang fasade mot vest og kveldssol, avtrapping mot sjø og sjøbad?

Hva

Tomten har noe mindre grunnflate enn øvrige alternativer, men er en tomt, som tåler punkt som kan gå opp i høyden. Det er allerede relativ høy nabobebyggelse rundt tomten. Tomten ligger like ved Innoasis, hvor en kan se for seg synergier mellom de to foretakene. Kanskje er det mulig å disponere kantinen og atriumet til Innoasis til spesielle anledninger eller foredrag for elevene? Fra å være et mørkt hull, kan dettte bli en oase av kunnskap, ungdom, fremtidhåp og vitalitet. Derav navnet Oasis VGS, et annet godt navn hadde vært Hertevig VGS, kanskje med kreative fag som spesialitet.

Hvem

En videregående skole i området vil kunne betjene elever og ansatte, og vil også kunne benyttes av lokalsamfunnet. Skolen vil kunne bidra til mer aktivitet i området, og området vil kunne fremstå som mer attraktivt å besøke. Fasadene mot Tanke Svilnadsgate bør være åpne, gjerne med publikumsrettet virksomhet, kombinert med næringsareal. taket over første etasje kan benyttes som uteareal for skolen, og knytte parken rundt Lerdaal Medical og Miljøet rundt Innoasis sammen.

Det dynamiske

Tomten ligger litt utenfor ”sentrumskjernen”, hvor det er omtrent 15-20 minutter gangavstand ned til tog/busstasjon i sentrum. I tillegg er det høydeforskjell mellom sentrumskjernen og tomten. Det kan derfor oppleves litt langt å gå fra sentrum til Sverdupsgate 20. Er løsningen selvgående busser? Sykler? Sparkesykler? Kan mobiliteten opp mot området forbedres? Tomten ligger langs det øst-vest-gående gatenettet, som følger topografien. Det er gode bussforindelser både nordover, vestover og sydover. Disse kan enkelt også forsterkes. Løkkeveien er under vitalisering og fornyelse. Den røde sykkelveien, som går på ca samme kotehøyde i bydelen, ligger rett ovenfor, og kan knyttes sammen med VGS ved hjelp av bygget selv.

Det romlige

Åpne fasader mot Tanke Svilandgate og Sverdrupsgate: Første etasje har mulighet til å henvende seg mot gateløpet med Innoasis og matbutikk i nord. Åpne glassfasader med tilgjengelige funksjoner vil tilføre noe mer til den potensielt fine gaten. Går vi en etasje opp kommer vi til gateplan i sør, Tanke Svilandsgate. Dette er en viktig gate å få revitalisert, med åpne og tilgjengelige fasader. Den østre delen av tomten kan bli en takhage, som får tilknytning over til Rudlåparken over gaten mot sør. I vest kan det bygges i noe høyere etasjer, for å kunne romme romprogrammet og gi utsikt mot takhage, samt få inn lys. Takhagen kan også bidra positivt til drenering og vannoppsamling, i tillegg til å gi et naturlig og inspirerende uterom til friminutt og utsyn fra klasserom. Tomten møter Hertevigs plass mot øst, dette er et viktig og synlig punkt, som vil ”presentere” skolen mot byen og alt det nye som skjer rundt Bykronen.

Det statiske

En videregående skole i dette området vil kunne tilføye aktivitet til området og bidra til å aktivisere denne siden av bykjernen. Takhagen vil kunne fungere som en grønn liten oase i et ellers ganske grått nabolag, og vil øke attraktiviteten til den eksisterende parken i området. Takhagen vil kunne bidra til å løfte området, og gi noe til stedet som mangler i dag. Det er tradisjon for terrasserte hager i denne delen av byen, de får her en moderne tolkning og ny mening.

Konklusjon

Kollektivdekning:

Plass nok:

Sambruk:

• Skolen kan gi tomten og området nytt innhold og mening.
• Stor transformasjon i området, mange mulige synergieffekter.
• Nye tilføyelser av grønt knytter tomten og Rudlåparken sammen.