Evy Eftestøl
Partner/Arkitekt MNAL
Master i arkitektur
Telefon: 948 96 284
E-post: evy@stavark.no

Jeg ble i utgangspunktet arkitekt, for jeg syns det var litt vanskelig å forholde meg til mennesker. Som barn og ungdom jeg syns rett og slett det var vanskelig å forstå folk, derfor sto valget mellom å bli dyrlege, forsker, kunstner eller arkitekt.

I min tidlige forestilling om arkitektur trodde jeg det handlet om å sitte bak en stor pult med store ark og tegne store bygg, som museum, skoler, boliger mm, lite visste jeg da at det det hele for meg ville komme til å nettopp handle om mennesker!

Det handler for meg om å lytte og forstå, for så å sette dette i system, som igjen blir ett bygg. Det å kunne være med på å forbedre hverdagen og skape gode rom for menneskers liv, det handler arkitektur om for meg!

Som leder og eier handler det også om de menneskene du jobber med og om alle kunder og mennesker du møter i løpet av årene. Det samfunnssosiale ansvaret vi har som arkitekter, er nok det jeg brenner mest for. Det å bruke arkitektur som et virkemiddel til å bygge broer mellom ulike mennesker, kulturer, og samfunnsstrukturer.

For meg er arkitektur mennesket, det å skape for og til en bruker, om det er bolig, skole, sykehus, eller andre bygg, så handler det alltid om dem vi skaper og tegner for! 

Det å aktivt jobbe innen FN’s bærekraftsmål gjennom alle prosjekter, mener jeg vil være nøkkelen til å skape god bærekraftig arkitektur nå og i fremtiden.

Prosjektene som på mange måter har gitt meg mest utfordringer, men også utvikling og inspirasjon, er prosjektene vi har/og jobber med i Øst-Afrika.

Prosjektet Nordic Medical Center i Ethiopia og prosjektet i Haydom Lutherian Hospital i Tanzania.

Det å jobbe i et internasjonalt miljø og team med hovedfokus på å forbedre helsetilbud i områder hvor behovet er stort, er og har vært et givende arbeid å være med på.

Det å skape arkitektur som bidrar og forbedrer helseforhold, har blitt ett av de viktigste arbeidsområdene mine de siste årene. Igjen er det menneskene som berører meg mest, historiene man hører og hverdagen man ser. Vi bruker arkitektur som et virkemiddel til å ta vår del av det sosiale ansvaret vi har for å skape en bedre og mer likeverdig verden for alle.