Liv-Kristine Rud
Senior Sivilarkitekt MNAL
Gruppeleder Arkitektur
Telefon: 411 46 824
E-post: lkr@stavark.no

Da jeg var 17 år, sto valget for meg mellom å bli lege, skuespiller eller arkitekt.  Jeg kom inn på medisin i Tromsø, syntes det var for langt av gårde og for mørkt om vinteren, så hørte Wenche Foss si på radioen at dersom du kunne tenke deg å bli noe annet enn skuespiller, så skulle du heller bli det!  Da  tenkte jeg at som arkitekt kan jeg bruke både det intellektuelle og det kunstneriske i et og samme yrke!

Jeg har alltid tegnet, og klarte å tegne meg inn på Arkitekthøyskolen i Oslo, og fikk med det et yrke langt mer allsidig enn jeg visste i forkant, bl.a kom jeg til teateret, ikke som skuespiller, men som scenograf.

Jeg overtok som leder for arkitektavdelingen til  Stav i 2021, for å kunne bruke mine erfaringer til å få andre arkitekter til å blomstre og for å kunne lære bort videre, det jeg selv har lært igjennom 30 år som arkitekt.  Vi har nå bygget opp et team bestående av talentfulle, entusiastiske, hyggelige arkitekter, der bærekraft står i fokus både for prosjektene og for vår kompetanseheving.

Arkitektur er for meg
Arkitektur er for meg i utgangspunktet alt som er bygd av mennesker eller dyr.  Mye gråstein, men iblandet glimrer det av gull!  Arkitektur på det beste…ai, det er som kunst du kan gå inn i, leve i, som snakker til sjelen så vel som til hodet og hjertet.  Det kan være noe flyktig, eller det kan bestå i tusenvis av år.

Da jeg var 17 år, sto valget for meg mellom å bli lege, skuespiller eller arkitekt

Viktige tidligere prosjekt
Prosjektene fra årene i Link Arkitektur, følger meg, nesten som mine barn: Mitt eget hus, Steingata 49, over 100 år gammelt, det rødeste huset i gata, der jeg kjenner hver plankebit og har rehabilitert over mange år, er et hus med sjel, som jeg virkelig elsker.

Lagårdsveien 78-80 (L78-L80) er det prosjektet jeg har lært aller mest av; komplekst, komplisert, med mye motstand i vegger og gulv, med en sped, sprikende, famlende begynnelse, til en selvsikker, stødig slutt.  To døde bygg har fått nytt liv, og har gitt liv til en død del av byen, rundt Paradis stasjon.

Møllekvartalet i Sandnes: Tidlig en morgen i høstferien ringte Arne fra SV Betong, og lurte på om jeg kunne tegne et høyhus for han.  Det var begynnelsen på mange år som prosjektleder og prosjektering av det høyeste bygget i Sandnes, og bygårdene mot St.Olavsgate og Jærveien.

Bryne kino: Min andre jobb i Rogaland, etter at jeg kom hit i 1994, var å bli plansjef i Time kommune.  Artig var det å komme tilbake 20 år senere og prosjektere om døde Bryne torgsenter til vitale Bryne kino.

Langgata/ Øglænd-kvartalene i Sandnes:
To kvartaler midt i Sandnes skulle repareres og forsterkes.  Grepet ble i å beholde kvartalsstrukturen i de i ytre rammene, mot gatene, og perforere kvartalene med smug, som førte til indre plasser og gårdsrom. Fremfor å lage to introverte kvartaler, som Bystasjonen på den andre siden av jernbanen, vrengte vi innsiden av kvartalene ut, og åpnet opp fasadene mot gatene. Dette for å lage interessante gater og byrom som er gode å gå, handle, jobbe og leve i. Det gamle Øglændbygget ble behold og lagt til rette for rehabilitering og andre bygninger ble valgt revet, for å gi plass til nybygg. Fasaderekken mot St.Olavsgate og toglinjene ble transformert fra en bakside, til en paradeside og byens ansikt mot togstasjonen.

Hotell Klubbgata: Et prosjekt jeg virkelig skulle ønske hadde blitt noe av, men som det ikke ble noe av. Det ville ha pustet nytt liv inn i det gamle hotellet til Madland i Klubbgata, og tilbakeføre det til en Bauhaus-inspirert fordums prakt.  Det ville ha løftet Klubbgata opp til nye høyder, og jeg kunne sett på det hver dag, når jeg sykler forbi på vei til jobb.