Møt våre arkitekter

Liv-Kristine Rud, Senior Sivilarkitekt MNAL

Da jeg var 17 år, sto valget for meg mellom å bli lege, skuespiller eller arkitekt.  Jeg kom inn på medisin i Tromsø, syntes det var for langt av gårde og for mørkt om vinteren, så hørte Wenche Foss si på radioen at dersom du kunne tenke deg å bli noe annet enn skuespiller, så skulle du heller bli det!  Da  tenkte jeg at som arkitekt kan jeg bruke både det intellektuelle og det kunstneriske i et og samme yrke!

Jeg har alltid tegnet, og klarte å tegne meg inn på Arkitekthøyskolen i Oslo, og fikk med det et yrke langt mer allsidig enn jeg visste i forkant, bl.a kom jeg til teateret, ikke som skuespiller, men som scenograf.

Jeg overtok som leder for arkitektavdelingen til  Stav i 2021, for å kunne bruke mine erfaringer til å få andre arkitekter til å blomstre og for å kunne lære bort videre, det jeg selv har lært igjennom 30 år som arkitekt.  Vi har nå bygget opp et team bestående av talentfulle, entusiastiske, hyggelige arkitekter, der bærekraft står i fokus både for prosjektene og for vår kompetanseheving.

Arkitektur er for meg
Arkitektur er for meg i utgangspunktet alt som er bygd av mennesker eller dyr.  Mye gråstein, men iblandet glimrer det av gull!  Arkitektur på det beste…ai, det er som kunst du kan gå inn i, leve i, som snakker til sjelen så vel som til hodet og hjertet.  Det kan være noe flyktig, eller det kan bestå i tusenvis av år.

Da jeg var 17 år, sto valget for meg mellom å bli lege, skuespiller eller arkitekt

Viktige tidligere prosjekt
Prosjektene fra årene i Link Arkitektur, følger meg, nesten som mine barn: Mitt eget hus, Steingata 49, over 100 år gammelt, det rødeste huset i gata, der jeg kjenner hver plankebit og har rehabilitert over mange år, er et hus med sjel, som jeg virkelig elsker.

Lagårdsveien 78-80 (L78-L80) er det prosjektet jeg har lært aller mest av; komplekst, komplisert, med mye motstand i vegger og gulv, med en sped, sprikende, famlende begynnelse, til en selvsikker, stødig slutt.  To døde bygg har fått nytt liv, og har gitt liv til en død del av byen, rundt Paradis stasjon.

Møllekvartalet i Sandnes: Tidlig en morgen i høstferien ringte Arne fra SV Betong, og lurte på om jeg kunne tegne et høyhus for han.  Det var begynnelsen på mange år som prosjektleder og prosjektering av det høyeste bygget i Sandnes, og bygårdene mot St.Olavsgate og Jærveien.

Bryne kino: Min andre jobb i Rogaland, etter at jeg kom hit i 1994, var å bli plansjef i Time kommune.  Artig var det å komme tilbake 20 år senere og prosjektere om døde Bryne torgsenter til vitale Bryne kino.

Langgata/ Øglænd-kvartalene i Sandnes:

To kvartaler midt i Sandnes skulle repareres og forsterkes.  Grepet ble i å beholde kvartalsstrukturen i de i ytre rammene, mot gatene, og perforere kvartalene med smug, som førte til indre plasser og gårdsrom. Fremfor å lage to introverte kvartaler, som Bystasjonen på den andre siden av jernbanen, vrengte vi innsiden av kvartalene ut, og åpnet opp fasadene mot gatene. Dette for å lage interessante gater og byrom som er gode å gå, handle, jobbe og leve i. Det gamle Øglændbygget ble behold og lagt til rette for rehabilitering og andre bygninger ble valgt revet, for å gi plass til nybygg. Fasaderekken mot St.Olavsgate og toglinjene ble transformert fra en bakside, til en paradeside og byens ansikt mot togstasjonen.

Hotell Klubbgata: Et prosjekt jeg virkelig skulle ønske hadde blitt noe av, men som det ikke ble noe av. Det ville ha pustet nytt liv inn i det gamle hotellet til Madland i Klubbgata, og tilbakeføre det til en Bauhaus-inspirert fordums prakt.  Det ville ha løftet Klubbgata opp til nye høyder, og jeg kunne sett på det hver dag, når jeg sykler forbi på vei til jobb.

Axel Hermanns, Arkitekt MNAL – Master i arkitektur

Hvorfor jeg ble arkitekt? Jeg tror det er bedre å spørre hvorfor jeg fremdeles er arkitekt, for én ting er sikkert og det er at arkitektfaget er noe helt annet enn det jeg forestilte meg, da jeg valgte å bli arkitekt. Så hvorfor er jeg fremdeles arkitekt? Det er vel mest fordi faget består av stadige nye utfordringer. Spørsmålet om hva som er god arkitektur må vi stadig stille oss på ny, og redefinere og det gjør det spennende. Det finnes ingen fasitsvar.

Arkitektur er for meg
Mennesket. Det gode liv. Glede. Lys. Varme. Farger.

Både utviklingen av materialer og det at vi stadig bygger tettere, krever god samhandling mellom arkitekter seg imellom, andre fag, kunder og øvrige involverte.

Hvilke prosjekter som du har tidligere jobbet med har vært ekstra engasjerende – og hvorfor?
Da jeg var student og hadde fullstendig frie tøyler og bedre tid til å forske fant jeg mange gode løsninger og spennende svar. I arbeidslivet setter økonomi og tidspress begrensninger, desto viktigere er det å beherske gode verktøy som fører til at vi får mer tid til å være effektive formgivere.

Hva mener du er fremtiden for arkitektur og vår bransje?
En stor del av arkitektens arbeid har alltid dreid seg om å følge med utviklingen i trender, materialer, byggeteknikk og det å tilegne seg nye verktøy. Dette til tross for at menneskets primærbehov i utgangspunktet ikke har endret seg siden tidenes morgen.

Utviklingen i teknologien går stadig fortere framover og gir oss stadig nye og bedre verktøy. Her vil det skje mye de neste årene, hvor det gjelder å ikke havne bakpå. Både utviklingen av materialer og det at vi stadig bygger tettere, krever god samhandling mellom arkitekter seg imellom, andre fag, kunder og øvrige involverte. God kommunikasjon og situasjonsforståelse er dermed også en viktig og vesentlig del av arbeidet og må stadig finpusses. Stadig større miljøkrav gjør at både vi, men også oppdragsgivere må tenke i nye baner og gjerne børste støv av glemt kunnskap. Men, det er bare en fordel, da bygg tross alt skal stå lenge og gi oss gode og sunne omgivelser som fremmer helse, velvære og indre ro. Dette aspektet med arbeidet vårt havner dessverre ofte nederst på listen, til fordel for andre hensyn, så vi som arkitekter må rette et større fokus på dette.

Hva er viktig for deg i jobben hos Stav?
At jeg stadig får utviklet meg og min faglig kompetanse, både når det gjelder selve arkitekturen, men også de verktøyene som hjelper meg å utvikle og finne de gode svarene på oppgavene jeg får. Samtidig er kollegaene mine viktige for meg, at vi både kan fleipe og samtidig ha gode faglige diskusjoner og i tillegg er rause med hverandre

Cathrine Sunde, Arkitekt – Master i arkitektur

Hvorfor jeg ble arkitekt? Jeg har alltid vært glad i å skape og lage ting og ble tidlig oppmuntret til å tegne av min mormor, som var kåpedesigner og tegnelærer. Arkitektyrket kombinerer mange av mine interesser; design, naturfag og psykologi. For meg er det å være arkitekt spennende, fordi en lærer noe nytt hele tiden. 

Arkitektur handler om å skape våre fysiske omgivelser med omhu. Vi skal forbedre omgivelsene våre. Arkitektur er bygg og menneskeskapte rom som gir kvaliteter utover det å beskytte oss mot vær og vind.

De siste årene har jeg jobbet mye med privatkunder og vært med på å tegne flere boliger og hytter. Dette har vært givende fordi en er med på å forme kundens drømmehjem. Jeg synes det er veldig gøy når kunden har spesielle interesser som for eksempel at boligen skal følge Feng Shui prinsippene, som jeg var så heldig å få prosjektere for en kunde i Rogaland. Jeg liker å jobbe med interiør og eksteriør sammen.

Arkitektur er bygg og menneskeskapte rom som gir kvaliteter utover det å beskytte oss fra vær og vind.

Jeg trives best i prosjekter hvor en tegner alt innenfra og ut, og har jobbet på flere interiør-tunge prosjekt, blant annet; co-working i London, Gallery Lafayette i Frankrike, Penthouse i Praha og restaurant i København. Felles for alle disse prosjektene var at taktilitet og materialkvalitet var i fokus. Vakre ting inspirerer meg; arkitektur, natur, design, kunst og musikk.

Ny teknologi gjør at vi kan jobbe og bygge annerledes. På samme tid som at teknologien begynner å ligne noe ut av en sci-fi film, har vi fortsatt og enda viktigere et ønske om å komme nærmere naturen. Her gjelder det kanskje å finne en balanse.  Det kommer også stadig nye spennende materialer på markedet. Jeg er spent på å se mer bruk av mycelium fremover.

Det er viktig for meg å skape arkitektur med omtanke til menneskene som skal bruke rommene. Her balanserer vi ofte mellom utbygger og bruker, hvor begges interesser må ivaretas. Jeg ønsker at det jeg tegner har en positiv innvirkning for menneskene som skal bo, leve og jobbe i rommene vi skaper, i mange år fremover. 

Evy Eftestøl, Partner/Arkitekt MNAL – Master i arkitektur

Jeg ble i utgangspunktet arkitekt, for jeg syns det var litt vanskelig å forholde meg til mennesker. Som barn og ungdom jeg syns rett og slett det var vanskelig å forstå folk, derfor sto valget mellom å bli dyrlege, forsker, kunstner eller arkitekt.

I min tidlige forestilling om arkitektur trodde jeg det handlet om å sitte bak en stor pult med store ark og tegne store bygg, som museum, skoler, boliger mm, lite visste jeg da at det det hele for meg ville komme til å nettopp handle om mennesker!

Det handler for meg om å lytte og forstå, for så å sette dette i system, som igjen blir ett bygg. Det å kunne være med på å forbedre hverdagen og skape gode rom for menneskers liv, det handler arkitektur om for meg!

Som leder og eier handler det også om de menneskene du jobber med og om alle kunder og mennesker du møter i løpet av årene. Det samfunnssosiale ansvaret vi har som arkitekter, er nok det jeg brenner mest for. Det å bruke arkitektur som et virkemiddel til å bygge broer mellom ulike mennesker, kulturer, og samfunnsstrukturer.

For meg er arkitektur mennesket, det å skape for og til en bruker, om det er bolig, skole, sykehus, eller andre bygg, så handler det alltid om dem vi skaper og tegner for! 

Det å aktivt jobbe innen FN’s bærekraftsmål gjennom alle prosjekter, mener jeg vil være nøkkelen til å skape god bærekraftig arkitektur nå og i fremtiden.

Prosjektene som på mange måter har gitt meg mest utfordringer, men også utvikling og inspirasjon, er prosjektene vi har/og jobber med i Øst-Afrika.

Prosjektet Nordic Medical Center i Ethiopia og prosjektet i Haydom Lutherian Hospital i Tanzania.

Det å jobbe i et internasjonalt miljø og team med hovedfokus på å forbedre helsetilbud i områder hvor behovet er stort, er og har vært et givende arbeid å være med på.

Det å skape arkitektur som bidrar og forbedrer helseforhold, har blitt ett av de viktigste arbeidsområdene mine de siste årene. Igjen er det menneskene som berører meg mest, historiene man hører og hverdagen man ser. Vi bruker arkitektur som et virkemiddel til å ta vår del av det sosiale ansvaret vi har for å skape en bedre og mer likeverdig verden for alle.

Harpa Eirìksdóttir, Arkitekt

Hvorfor ble du arkitekt?
Jeg visste umiddelbart da jeg ble kjent med arkitektur som 17-åring at jeg ville jobbe i byggebransjen.

Jeg har alltid følt at byggebransjen og jeg forstår hverandre, og at vi snakker samme språk.

Arkitektur handler om å gjøre byene vakre og tilgjengelige, og gjøre menneskers hjem til et vakkert og praktisk fristed for familien.

Jeg er engasjert og stolt over alle prosjektene jeg jobber med. De som er mest krevende, er også de som er ekstra engasjerende:

– Leif Eiriksson internasjonale lufthavn på Island.
– Puslespillet med rekkehusene i Nore Sunde.
– Boligene ved Hegrebergveien i Vestre Åmøy.
– Blokkene i Øygarden.

Hva mener jeg er fremtiden for arkitektur?
Arkitekturens fremtid må bli mye mer miljøvennlig enn før.

Hva er viktig for meg i jobben hos Stav?
Utfordrende prosjekter, fleksibilitet sammen med gode kollegaer og gode arbeidsforhold er viktigst for meg, og det har jeg i Stav.

Hilde Nessa, Arkitekt MNAL – Master i arkitektur

Hvorfor ble jeg arkitekt – hva bragte meg til arktitekturstudiet?
Fordi eg elsker formgivning! Eg har, heilt sida eg var lita, bygd hytter i fjæra, skogen og urene. Rom har fascinert meg, og begeistra.

Arkitektur handler for meg om tilrettelegging, sansning og rom. Å skape rammer for ein god kvardag for andre gir meg meining i arbeidet.

Hvilke prosjekter som jeg har tidligere jobbet med har vært ekstra engasjerende – og hvorfor?
Parallelloppdrag ved Nidelven. Dette var utruleg kjekt på grunn av at det var et transformasjonsprosjekt med høy grad av kompleksitet og tverrfaglighet. Synergien av desse ga grunnlag for eit veldig spennende samarbeid og resultat.

Fremtiden for arkitektur er miljø og bærekraft. Renovasjon. Gjenbruk og sambruk av eksisterende bygg, rom og materialer. Når me går inn i ei framtid med aukande material- og ressursknapphet, er det på høg tid at me verdsetter det som allerede er bygd og lagd.

Hva er viktig for meg i jobben hos Stav?
Menneska og å vera med å skapa noko av betydning for andre. I Stav får eg vera med å skape noko av betydning, både for dei som kan betale for seg og dei som ikkje kan det.

Irene Risheim Kristiansen, Senior Arealplanlegger

Hvorfor ble jeg arkitekt?
Jeg har alltid vært samfunnsengasjert og hatt et hjerte for arkitektur, planlegging og omgivelsene rundt meg, da ble det naturlig å velge et yrke der jeg kan være med å sette dette ut i livet.

I arbeid med reguleringsplaner må en ta utgangspunkt i de lokale omgivelsene og menneskene, samtidig som en balanserer kravene som er gitt i overordna planer. For å oppnå kvalitet må helhetlig arkitektonisk konsept og estetiske intensjoner legges til grunn for reguleringsplanen. Det å få være med å lage en god og gjennomførbar plan, som skaper forutsigbarhet for tiltakshaver og kommune gir meg enormt mye.

Hvilke prosjekter som jeg har tidligere jobbet med har vært ekstra engasjerende – og hvorfor?
Jeg har hatt flere år der jeg har vært i kommuner og rådgivende ingeniørkontorer, som har vært veldig gode erfaringer å ha med seg da jeg også har opplevd på andre siden av bordet. Oppdragene da var av en annen art, som for eksempel ansvarlig for å få godkjent reguleringsplanene for Rogfast som involverte flere kommuner. Vegplaner gjennom stor kompleksitet der forhold mellom jordvern og forminner hadde stor plass. Områdeplan for sentrum i en kommune med stor flomfare. Lista er lang.

Hva er viktig for meg i jobben hos Stav?
De gode kollegene har en som regel alle plasser og det har vi også her i Stav. Her har vi et godt samspill for å finne de gode løsningene, som igjen ender opp i gode prosjektene som får betydning langt utover vårt kontor. Dette kan vi være stolte av.

Jostein Hølland, Senior Ingeniør

For meg handler arkitektur om opplevelsen av noe nytt som blir skapt, og hvilke former og uttrykk som kommer frem i et kreativt samspill mellom arkitektteam og utbygger.

Hvorfor ble jeg ingeniør?
Jeg har siden jeg var 9 år gammel vært fasinert over bygg, og likt å tegne. Valget var derfor enkelt.

Hva er viktig for meg i jobben hos Stav?
For meg er det viktig å kunne bidra til å skape noe som gir mening for kunde og vårt kontor, hvor vi kan være med på å forme hvordan mennesker bor, arbeider eller oppholder seg.

Pål V. Dannevig, Arealplanlegger – Sivilingeniør

Jeg ble arealplanlegger fordi jeg studerte byutvikling og urban design på UiS. Mens jeg studerte hadde jeg sommerjobber som arealplanlegger. Jeg fikk tilbud om fast stilling da jeg var ferdig med studiet. Hovedgrunnen til at jeg har fortsatt med dette er den gode blandingen av kreativitet, tekniske utfordringer, jobbe med mennesker og jobbe selvstendig.

Hva handler arkitektur om for meg?
For meg handler arkitektur om å skape bygninger og byrom som gir gode opplevelser for mennesker. Det handler også om å skape mest mulig innenfor de rammene og resursene som er tildelt. 

Hvilke prosjekter som jeg har tidligere jobbet med har vært ekstra engasjerende – og hvorfor?
For meg har Svankevigå vært et ekstra engasjerende prosjekt. Jeg har bodd som nærmeste nabo til prosjektet i 10 år og synes derfor det har vært spennende å kunne utforme området til noe bedre. Siden prosjektet er såpass urbant, har det vært mulig å benytte mange av teoriene jeg har lært på studiet.

Med sosiale medier tror jeg det har blitt lettere for folk å engasjere seg for arkitektur og byutvikling. Jeg tror derfor det blir viktig å ha fokus på at byggene og stedene vi lager skal påvirke folk i mange år fremover.

Med kunstig intelligens på fremmarsj så tror jeg det blir viktig å kunne bruke dette som et verktøy i planleggingen. KI kan bidra til at vi kan ta bedre beslutninger i planleggingen. KI kan også spare oss for mye tid slik at vi kan bruke tid på andre oppgaver i planleggingen. 

Hva er viktig i jobben hos Stav?
Det er viktig for meg at Stav er et selskap som holder på med veldedighetsprosjekter. Selv om jeg ikke jobber direkte med disse prosjektene, synes jeg det er godt å vite at overskuddet til bedriften går med til slike prosjekter.

Silje Tunge, Arkitekt

Jeg ble teknisk tegner egentlig ut fra tilfeldighet, men hvor jeg alltid har vært glad i tegning, og planlegging av rom. For meg handler arkitektur om godt planlagte bygninger og rom, som er tilpasset omgivelsene og som står seg over tid.

Hvilke prosjekter som jeg har tidligere jobbet med har vært ekstra engasjerende – og hvorfor?
Detaljprosjektering av Sølyst. Dette var mitt første ordentlige BIM prosjekt, hvor det var dyktige sammerbeidspartnere og utfordrende arbeidoppgaver

Konkurranse Solås Skole. Her var det spennende å være med på å planlegge en skole som skulle fungere for både elever, ansatte, besøkende og for arkitekturen. Dette var en ny og spennende erfaring å ha med seg.

Hva er viktig for meg i jobben hos Stav?
For meg er det viktig med gode kvalifiserte kollegaer som danner et bra team, stadig nye utfordringer og varierende arbeidsoppgaver.

Synnøve Haukland, Arealplanlegger – Sivilingeniør

Hvorfor ble jeg arkitekt?
Jeg vokste opp med en far og onkel som er tømrere, hvor jeg ofte var med på jobb. På denne tiden ønsker jeg å følge i min fars fotspor, men hvor jeg raskt skiftet mening da jeg titt og ofte observerte han stå ute å jobbe i ekte vestlandsvær.

Jeg var glad i matte og fysikk, hvor valget falt på ingeniørutdanning. Her var bygg-retningen derfor et naturlig valg. Jeg har også alltid hatt en kreativ side, og var litt redd for at denne ikke skulle få komme frem i ingeniørutdanningen. Heldigvis kunne man velge ulike retninger innenfor ingeniørutdanningen, hvor urban design/byplanlegging ble det åpenbare valget. Her fikk vi en god blanding av det tekniske og det kreative.

Planlegging, byutvikling og arkitektur var noe jeg fort fikk en stor interesse for, og det var derfor naturlig å ta steget videre på masternivå.

Hva handler arkitektur om for meg?
For meg er det mennesket som er i fokus i planlegging og arkitektur. Det er mennesker vi planlegger og bygger for, og det er mennesket som er bruker og skal trives, både ute og inne.

For meg handler planlegging om å se helhetlige løsninger ved å organisere og utforme bygg og byrom som kan invitere, inkludere og inspirere.

Estetikk handler om de sanselige opplevelsene og visuelle kvaliteter, og hvordan dette påvirker individuelle mennesker og samfunnet generelt. Ved planlegging av områder har jeg muligheten til å legge premisser for gode planer som kan bidra til å skape sosialt bærekraftige bo- og byomgivelser som kan bidra til høyere livskvalitet, trivsel og stolthet.

Mette Haase, Arkitekt

For meg handler arkitektur i stor grad om samspill. Samspill mellom mennesker, både i form av samarbeid mellom byggherre, prosjekterende og utførende, men også i form av interaksjon mellom mennesker og de rommene vi skaper. Samspill beskriver også harmoni og balanse i materialer og farger, og ikke minst detaljering som forbinder ulike typer materialer og overflater og som samler alle bygningsdeler til arkitektur.

Hvorfor ble du arkitekt?
Da jeg var liten, likte jeg å se på når min far tegnet murverk. Han er murmester og tegnet murer, peiser og bueganger på kalkerpapir med penn, passer og linjal. Det å kunne tegne så nøyaktig og presist, stein for stein, for så å bygge det synes jeg var veldig fascinerende. Jeg så ikke helt for meg å jobbe som murer, men tenkte at som arkitekt kunne jeg nok få gjøre noe av det samme. Gjennom utdannelse og senere i mitt virke har jeg funnet ut at arkitektur er mye mer enn tekniske tegninger, heldigvis!

Hva handler arkitektur om for deg?
For meg handler arkitektur i stor grad om samspill. Samspill mellom mennesker, både i form av samarbeid mellom byggherre, prosjekterende og utførende, men også i form av interaksjon mellom mennesker og de rommene vi skaper. Samspill beskriver også harmoni og balanse i materialer og farger, og ikke minst detaljering som forbinder ulike typer materialer og overflater og som samler alle bygningsdeler til arkitektur.

Hvilke prosjekter som du tidligere har jobbet med har vært ekstra engasjerende og hvorfor?
Jeg har jobbet mye i stor skala, og er glad i komplekse bygg hvor man jobber sammen i prosjekteringsgrupper for å finne de beste løsningene for å integrere konstruksjon og tekniske anlegg med gode rom og helhetlige løsninger. Allikevel er det de prosjektene hvor detaljene har vært i fokus som jeg husker best.

Et av mine aller første prosjekt var Atlanten videregående i Kristiansund, hvor jeg jobbet med betongelement og forskalingsteknikker for å skape mønster i fasaden. Det var nervepirrende å sende av gårde en tegning med noen streker til en elementprodusent, for og så møte opp på avdukingen å se om det så ut som jeg hadde tenkt. Det var ingen muligheter til å følge prosessen underveis eller gjøre endringer, når betongen var støpt så var den støpt. Heldigvis gikk det bra!

Fokuset på detaljer har fulgt meg gjennom stort sett alle mine prosjekt og jeg lærer stadig nye teknikker og bruksområder for forskjellige materialer. Jeg gleder meg derfor alltid til å ta fatt på nye oppgaver.

Hva mener du er fremtiden for arkitektur og vår bransje?
Jeg mener vi i fremtiden må fokusere mer på bærekraft. Både i form av gjenbruk, ny bruk og resirkulering av de byggene vi har, men også i form av å designe mer multifunksjonelt slik at bygninger kan brukes over lenger tid og enklere tilpasses flere forskjellige funksjoner.

Henning Bøe, Daglig leder/partner

Hvorfor ble du arkitekt/ ingeniør/planlegger/tegner?
Da jeg gikk på videregående fikk jeg være med å tegne nytt hus til min bror. Jeg laget byggesøknad og sendte inn til kommunen, og fikk også være med å bygge huset. Det å se at noe jeg hadde startet på tegnebrettet faktisk ble bygd og skulle danne rammen rundt livet til en familie, ble en inspirasjon til å jobbe innenfor denne bransjen. Jeg ønsker å være med å forme omgivelsene våre, og skape gode rammer for hverdagen til menneskene som lever i og rundt våre prosjekter, både hjemme og på jobb. Det er spennende å ha en jobb som har en direkte påvirkning på så mange mennesker.

Som leder i Stav er det viktigste for meg å ivareta og bygge videre på kompetansen, arbeidsmiljøet og det faglige miljøet i selskapet.

Hva handler arkitektur om for deg?
Arkitektur handler for meg om gode løsninger, like mye som det rent estetiske. God arkitektur er helhetlige løsninger hvor planløsninger må være tilpasset praktisk bruk og fleksibilitet for fremtidige endringer, samtidig som det arkitektoniske uttrykket må være godt tilpasset både løsningene i det nye bygget og de omkringliggende, bygde og naturlige forutsetningene.

Hva mener du er fremtiden for arkitektur og vår bransje?
En av de største utfordringene for bransjen fremover er å tilfredsstille behov for infrastruktur og utbygging samtidig som miljøkonsekvensen reduseres og nulles ut. Fremtidens arkitektur må innordne seg nye former for energikilder og utnyttelse av energien, samtidig som klimagassutslipp og andre negative konsekvenser av bygging reduseres. Det vil være viktig med fokus på bærekraftige løsninger både for nåtid ved bygging, og for fremtid ved ombruk og videreføring av materialer og bygg. Det å ivareta miljøkravene samtidig som den arkitektoniske kvaliteten ivaretas er fremtidens arkitektur!

Hva er viktig for deg i jobben hos Stav?
Som leder i Stav er det viktigste for meg å ivareta og bygge videre på kompetansen, arbeidsmiljøet og det faglige miljøet i selskapet. Med fokus på menneskene ønsker jeg å bidra til, og legge grunnlaget for at de ansatte er rustet for å bidra til utviklingen av bransjen og utvikling av fremtidsrettede prosjekter. Det er også et viktig aspekt at arkitektur skal være ‘’allemannseie’’, noe alle har mulighet til å oppnå i sitt prosjekt. Dette ønsker jeg også at vårt selskap skal bidra til.

Elise Junge, Arkitekt – Master i arkitektur

Jeg fant aldri en betongvegg poetisk slik som andre på arkitektstudiet, men jeg har alltid likt måten arkitekter jobber på. Hvert prosjekt er noe eget og fremstilles av både ytre og indre faktorer, som stedet og romprogrammet. Men metoden og fremgangsmåten er likevel nokså lik. Analysering av stedet og identifisering av fordelene og utfordringene, arbeid med målsetting for prosjektet, et verdihierarki, og utarbeidelse av en strategi for å hvordan man oppnår disse målene. Dette blir så farget av formen på bygget, materialbruk og romorganisering.

Uavhengig av metode og prosess er det aspektet om hvordan bygget passer inn i sine omgivelser det som har steget i hierarkipyramiden for meg. Når man bygger er det ofte i det offentlige rom, har man et ansvar overfor både brukerne av bygget, men også forbipasserende og de som har dette bygget som utsikt. Derfor blir det arkitektens ansvar å gjøre dette til et trivelig eller spennende syn, et bygg som beriker stedet fremfor å forringe det. 

Jeg har alltid vært spesielt glad i arkitektkonkurranser. Det er en intens og målrettet prosess og man fokuserer fullt og helt på arkitekturen. 

Jeg har alltid vært spesielt glad i arkitektkonkurranser. Det er en intens og målrettet prosess og man fokuserer fullt og helt på arkitekturen.  De prosjektene som har vært mest engasjerende er de hvor man klarer å skape synergier mellom ulike funksjoner, bygningselementer eller rom. Det at enkeltelementer får en økt verdi eller kvalitet av å forenes med andre og skaper noe eget som er større enn summen av delene.

Fremover tror jeg at med det økte fokuset på miljøvennlighet også i byggebransjen, at man etter hvert vil se mer renoveringer av eksisterende bygg og tilbygg fremfor å rive og bygge nytt.

Simon B. Bjerkestrand, Byggingeniør